Innledning

Å bruke hester i konkurranser er noe mennesket har behov for, og ikke hesten, og det er viktig for en rytter å huske. Hesten er ikke en sykkel, men et levende individ, som dessverre blir brukt for at mennesker skal oppnå pokaler, applaus, penger og ære. Jeg tror personlig at få eller ingen hester forstår eller har den samme driften til å gi hele sitt liv for idrett som det et menneske har. Det er ikke noe vi ser i naturen, at en hest forlater flokken og leveområder for å vie sitt liv til fysiske prestasjoner og berømmelse, det er noe vi ser kun i den menneskelige verden. Har vi da rett til å bruke hester på samme toppnivå, og la hele dens liv handle om det vi selv er opptatt av?

Noen hester viser en slags glede over seire på konkurransebanen, og dette blir unnskyldningen til de fleste toppidrettsutøvere hvis de blir stilt spørsmålet om hesten virkelig vil gi avkall på alt for å bli en mester. Jeg tror hester oppfatter veldig mye av menneskers humør, og vil derfor kjenne glede når rytteren er fornøyd og gir ros, istedet for mulig straff og sinne i motsatt tilfelle eller på hjemmebane. Men hvis man setter seg inn i hestens verden; flokken, maten, friheten, været, skogen, helsen; det finnes ingen drøm hos et føll, at "når jeg blir stor skal jeg bli verdensmester i dressur", dette ligger hos mennesket. Allikevel finnes det selvfølgelig noen som jobber innenfor sportsgrener med hestene, for hestens skyld, for å bygge den opp fysisk og psykisk, og ikke for sin egen del eller publikums del.

Så er det riktig av oss å kreve at hester skal gi avkall på mange av sine gleder og ønsker, for å være toppidrettsutøver for menneskenes drømmer? 

- På denne siden kommer artikler om aktuelle saker innen hestesport, artikler om bruk av bitt, artikler om riding og om bruk av hjelpemidler. Følg med og si gjerne din mening!